Office 325

This is the place to be. And totally cryptic—but it serves its purpose for now. Please comment if you like.

Kveldens eksperiment

Hvilke av husets oster kan spises sammen med en Valdamor Rias Baixas 2008. Det er spørsmålet jeg stiller meg, og først ut er en godt moden Crémier de Chaumes. Den veldig myk, salt, lett bitter men lang fløyelsmyk finish. Funker den sammen med albariño'en? Tja, i grunn ikke noen favorittmatch her. Det blir mest det bitre i osten som trer frem mot vinen, men vinens kommer frem. Men balansen er dårlig.

Ok, la oss forsøke noe enklere. Jeg har en gammel moden gulost fra den Blinde ku. Jeg husker ikke i farten hva den heter, men den var lagret 3år når jeg kjøpte den. I konsistens likner den litt på f.eks manchego eller en reggiano parrmigiano. Den er litt salt, men med en karakteristisk duft og smak (som jeg sliter litt med å finne en god assosiasjon for akkurat nå). Perfekt med vinen, de blander seg sammen og får frem det beste i hverandre. Godt.

Neste mann (ost er hannkjønnet i kveld) er en gammel gruyere jeg hadde liggende. Jeg kjøpte denne på Ultra i sommer, og måtte skrape av litt sånt som ikke ser så godt ut. Men under er den myk, nøtteaktig i duft og smak, og veldig ostete. Litt som forrige ost, bare mer av alt (bortsett fra at den ikke er så tørr i konsistensen). Igjen en fin match til Valdamor. Aner vi et mønster her? Faste gule oster ser ut til å funke bra for meg.

Jeg har en enkel Brie liggende her, men han skal få lov til å vente. Først skal jeg teste en Ingers blå, omtrent signatur-osten fra Den blinde ku (om du spør meg da). Han er en skikkelig hårete ost altså. Jeg har en mistanke om at en halvsøt riesling, eller kanskje en portvin, vil matche han bedre. Men la oss nå se da! Da jeg kjøpte denne blå av Inger sto det på at den måtte ligge minst 8 uker for å få frem skikkelig smak. Så jeg lot den ligge fire månder. Bra trøkk i smaken, og hun som er i glasset der klarer ikke helt å matche—akkurat som jeg tenkte. Men så svelger jeg osten unna, og forsøker noen dråper til. Mmmm; nå kommer frukten og sødmen i vinen frem. Men osten har så lang smak at den vil ikke gi tapt, ikke pakkes inn, ikke riktig enda. Nei, sammen funker de ikke helt. Men hver for seg, på armlengdes avstand så og si, kan de vise frem hver sine kvaliteter.

Brien var forresten ikke spesielt god sammen med albariño'en den heller, så jeg lar han ligge for i kveld—han kan gjøre bedre nytte for meg på brødskiva i morra tidlig. Jeg sparte litt av gruyere må vite.

(Jeg har spart litt av den blå også, men den skal jeg ha til etterpå! Det er ikke ofte jeg skryter av hjemkommunen min, det tar sikkert veldig lang tid før en innflytter gjør det. Men Inger kan lage ost, og de har adresse i Ås. Så om Ås skal bli kjent for noe der ut må det gjerne være ost, synes jeg. Jeg hadde forresten et par oster til i huset; Klovborg ekstralagret og Fløytemysost. Men jeg testet ikke dem, der syntes jeg grensen gikk i kveld.)

Oppfølging - telefoni; igjen

Jeg fikk så mye annet å stelle med, at jeg overlot jobben med å få avgjort telefonisaken til min gode kollega IT sjefen (han som overtok etter meg). Men først ventet vi til Kofa hadde sagt sitt i en av de andre sakene som ble kjørt. Jeg har ikke satt meg inn i detaljene, men jeg forsto det sånn at det endte med noen presiseringer i rammeavtaleverket. De vurderingene vi gjorde først viste seg å være korrekte, men ikke innenfor den opprinnelige avtalen.

Historien har strukket seg over et vesentlig antall måneder, men her summerer jeg den opp på noen få linjer. Uninett sammen med avtalepartnerne TDC, NetCom (og Umoe vil jeg tro, selvom de ikke er innvolvert i denne varianten) har kommet frem til en variant av mobiltelfoniavtalen som de kaller midlere tjenestenivå. I denne versjonen kan man kjøre en minikonkurranse der man legger til grunn de opprinnelige kriteriene, men i tillegg kan man føre opp ekstra betingelser, og man kan legge til grunn eget ringemønster. Simulas IT sjef har kjørt en slik minikonkurranse, basert på trafikkdata fra det siste året for et utvalg av våre brukere og med tilgang til 4G nett anngitt som et tilleggskriterie med noe vekt (ca. 10%). Etter å ha gått igjennom tilbudene vi mottok i konkurransen kom vi frem til at NetCom leverte dette beste tilbudet i forhold til de oppsatte kriteriene. Dette er meddelt deltakerne i konkurransen, og samtlige har akseptert resultatet.

Vi kommer derfor i nær fremtid til å velge NetCom som leverandør. Det er samme konklusjon som vi kom frem til for lenge siden, og den eneste som tjente på klagen som ble levert inn sist var Ventelo som fikk lov til å ha oss som kunde et års tid ekstra.

Det er jammen en interessant bransje det her.

Oppfølging - Telefoni

Det var ikke slutten på telefon historien allikevel. Vi trodde vi var ferdig og alt som sto igjen var å få implementert endringen. Men så var det en av de som ikke vant konkurransen som ikke var så fornøyd. De syntes de skulle vinne, og har derfor valgt å klage på noe av det formelle rundt den forenklede anbudskonkurransen innenfor rammeavtalene. Etter vår mening har vi gjort en god og rettferdig evaluering av de aktuelle kandidatene, og gjort et valg basert på denne. Men anbud, rammeavtaler og offentlige anskaffelser er blitt en juridisk sump. Det beste hadde nok vært å slippe å kjøpe noe som helst. Open source community-based mobiltelefoni, anyone?

Uansett, siden den aktuelle klageren også har åpnet KOFA sak mot noen av de andre som heller ikke har valgt dem innenfor den samme rammeavtalen, ser det ut som den mest fornuftige løsningen er å vente med å gjøre noe som helst til disse klagesakene er avgjort. Selvsagt er det noen andre veier ut også, som vi skal evaluere grundig. Mens vi gjør dette velger vi å bli i dagens avtale med Ventelo. Vi har derfor foreløpig trukket oppsigelsen av avtalen vår. I motsatt fall kunne vi endt opp uten noen avtale i det hele tatt om noen få dager.

Soga om offentlig anskaffelse av telefoniavtale fortsetter en annen gang!

Å velge en telefoniavtale - avsluttet

Vi har valgt! Som jeg antydet sist ble dette et valg mellom to operatører som sto veldig likt. Så likt at vi hadde store problemer med å skille dem.

I prosessen hadde vi litt forskjellige spørsmål til leverandørene, basert på innrettning på avtalene. Og stort sett kom de tilbake med gode svar. Når leverandørene i utgangspunktet var ganske nær hverandre når det gjaldt pris, ble det ikke lett å skille dem på dette punktet. Vi måtte derfor se nærmere på andre kriterier, slik som administrativ løsning, datatrafikk, wlan-soner, og andre mindre detaljer. Etter å ha vurdert alle parametere mot hverandre klarte vi tilslutt å velge en leverandør. Vi kommer til å inngå ny avtale med NetCom.

Når vi nå bytter leverandør på telefoni kommer vi også til å gjøre noen andre grep. Vi kvitter oss med vår fasttelefoniløsning. Etter å ha regnet litt på sakene, fant vi ut at vi betaler omtrent 150.000,- i året for et system som vi bruker for 50.000,- Ingen god deal. Grunnen er selvsagt at de aller aller fleste benytter mobiltelefon uansett. Så dette ble et enkelt valg.

Det som gjenstår før vi er i mål er å finne ut hvor vi parkerer vår eksisterende serie, slik at de som ringer oss kan få vite hvor de skal ringe for å komme i kontakt med oss. Tre månder burde vel være en passende periode tenker jeg. Og så må vi finne et appart som kan brukes som konferansetelefon. Jeg tipper vi finner noe hos Konftel som kan benyttes. Vi må også finne et passende apparat for de som gjerne vil ha en bordtelefon, for eksempel fordi de står veldig lenge på vent ofte, og ikke ønsker å binde opp mobiltelefonen sin.

Parallelt med dette setter vi igang jobben med å konvertere fra Ventelo til NetCom. Mer om den prosessen kommer senere!

Å velge en telefoniavtale - III

Vi er snart i mål nå. Min gode medarbeider Pål har lagt inn et pent stykke arbeid med å gå igjennom mobilbruken for en del av våre ansatte, og satt dette inn i et regneark for å sjekke hvordan prisene vil se ut med de tilbyderne vi vurderer gitt et reelt bruksmønster. Hovedkonklusjonen så langt er at det er tydelig at de vi vurder har deltatt i samme konkurranse. For de ender opp omtrent helt likt. En parameter som ser ut til å bli litt sentral i vår vurdering er prisen på utenlands datatrafikk. Dette trekker en god del av kostnadene, og det skiller en god del på modellene som benyttes.

En leverandør opererer med en modell der det inngås avtaler med noen operatører i de forskjellige landene, slik at man kan få en lav pris dersom man roamer på en av disse operatørene. Problemet med en slik modell er at prisen for andre operatører da som regel blir veldig høy; det kan være fire eller fem ganger så høy. Samtidig er det ikke gode systemer på plass for å sikre at den operatøren som gir god pris velges. Som regel vil valg av operatør styres av hvem som tilbyr sterkest signal akkurat der mobilen befinner seg. Man kan derfor fort ende opp med noen veldig dyre overraskelser. En annen operatør har valgt en helt annen modell. De tilbyr fast pris for hvert land, uavhengig av operatør. Ulempen med dette er at prisen blir noe høyere enn det beste konkurrenten kan tilby. Den store fordelen er forutsigbarhet når det gjelder pris, og løsningen er mye enklere å forholde seg til siden man ikke trenger tenke på hvilken operatør man roamer på.

Om det skulle vise seg at prisen uansett hvordan man snur og vender på det blir veldig lik for alle tilbyderne, blir vi nødt til å vurdere andre kriterier. De viktigste kriteriene da blir administrasjonløsning (web-basert system for administrasjon av abonnementer, simkort og tjenester), fakturering, og hvor enkel løsningen er i bruk. Dersom det fortsatt skulle skille for lite mellom leverandørene til å velge må vi vurdere om det er forskjell på support og service-siden.

Og om de fortsatt skulle stille helt likt, blir vi rett og slett nødt til å gjøre et valg.

Valget faller uansett veldig snart!

On the iPad

Today, I skimmed through this post from eWEEK. It's interesting to note that the guy he wrote this obviously does not have a clue at all what the iPad is all about. He mention the lack of video output, dvd drive, and usb as problems.

• If you want to connect to an external monitor, why use an iPad; it's supposed to be portable—connecting to a tv or a display defeat the purpose. Just hook up your laptop (or Mac mini).
  
• If you want to lug around an external dvd drive or accept an internal dvd drive, you can as well just use your laptop.
• Data is on the net, your "usb" memory is for instance Dropbox.

The lack of flash is as big a problem as it is on the iPhone. Not a big deal really. But what draw my attention most was probably the fact that he was pointing to Dell or HP for better tablets. I may add Fujitsu or Tabletkiosk to that list. The problem is that those tablets are nothing like the iPad. I have tried a few. Those other tablets want to be full computers, just like the big guys. So you have a lot of fan-noise, you have a crappy operating system you need to maintain, you have extensive boot or out-of-suspend times, and a whole lot of other problems. On paper, they seems like a good idea, but for most people they don't work in the real life.

The only thing from this eWEEK thing I accept is the fact that the cheapest version of iPad is way to cheap. You will need 3G and a bit more storage is also nice to have.

Do you think I will get an iPad?

Å velge en telefoniavtale - II

Loddene er kastet. Nå har jeg invitert de mest relevante leverandørene til møte.

Når jeg snakker med dem vil de selvsagt selge inn "høykompleksitets" løsninger og trådløse bedrifter og web-baserte sentralbord. Men vi trenger ikke noe av det der, og det forsøker jeg å fortelle dem. Når man ringer en forsker er det som regel fordi man trenger å snakke med den forskeren. Det er ikke så relevant med en ringegruppe hvor man automatisk kobles videre til neste mann. Det kan selvsagt skje at det er nyttig, men antagelig skjer det i 1 av 1000 tilfeller eller der omkring, så vi kjøper ikke en løsning basert på det. Og sentralbordet har vi satt ut til noen som er flinke med den slags, så det trenger vi heller ikke.

Nei, det viktige for oss er hva det koster å snakke med folk og hva det koster å bruke datatrafikk. Og det har jeg fortalt dem at jeg vil pushe dem på. Spesielt mot utlandet. Hva koster det å ringe hjem; ringe til kollega som er i samme by, men i utlandet; eller ringe hjemmefra og ut. Og hva koster det å henge på facebook på torvet i San Francisco? Det er sånt som er viktig for oss. Kan man for eksempel få en sms for hver 1000-lapp som går på data-takstameteret? Det ville være svært nyttig. De store mobilregningene kommer nemlig når noen har gått litt bananas i utlandet, ofte uten å være ordentlig klar over det selv til og med.

Selvsagt skal vi regne på vanlige ting også, men der er det tross alt så lite som skiller de forskjellige leverandørene, at det blir mindre interessant. Men jeg skal uansett bruke litt tid den kommende uka på å finregne og skrive ned våre behov i litt detalj. Og torsdag 4 februar kommer de for å gjøre seg lekre. Jeg håper de ikke kommer med keiserens nye drakt, for det er veldig lett å gjennomskue!

Take care.

Å velge en telefoniavtale

Er det et marked som er rotete, forvirrende, og manipulerende, så er det telefonimarkedet. Simula Research Laboratory har gjennom 3 år hatt Ventelo som leverandør på mobiltelefoni og bredbånd, men har nå sagt opp avtalen for å fristilles til å forhandle en ny avtale. Innen 10 mars må vi derfor ha funnet en ny leverandør, ellers står vi uten telefoni—ikke akkurat en ønsket situasjon.

Vi er i den heldige situasjonen at vi er Uninett medlemmer. Uninett har nylig kjørt en omfattende anbudsprosess som endte opp med at det ble inngått tre rammeavtaler innenfor telefoniområdet. Vi kan nå velge blant disse tre avtalene, men må først gjennomføre en begrenset minikonkurranse. Og hva møter meg? Først en gjeng med selgere som forsøker å gjøre seg lekre. Kjedelig, men kanskje nødvendig. For det neste som møter meg er tall. Mange tall. De som kjenner meg vet at jeg ikke har store problemer med tall; snarere tvert imot. Men når tallene skal kombineres med størrelser som langt på vei er ukjente, og som vi heller ikke har gode modeller for å estimere, da blir det rotete det hele. Og manipulerende. For en avtale kan innholde noen veldig lave tall. Ja vel, det er som regel på bekostning av noen andre mye større tall. Oppstartskost, minuttkost, til fast, til mobil, til mobil i naboens nett og til mobil i fetterens nett, og til fasttelefoner i Tyskland. Eller til noen som spiller sjakk.

Hvor mange av mine venner spiller sjakk? Hvor ofte ringer min kollega. Ringer hun ofte og kort, ofte og lenge, sjeldent og lenge, eller bare passe lenge passe ofte? Og hva med alle de andre? Alt dette må estimeres, og så må det kombineres med alle de andre tallene, og så kan vi få frem en pris. Og så kan vi legge til datatrafikk og SMS og MMS, og konferansetelefoni til utland og innland. Da har vi forhåpentligvis trengt oss forbi det manipulerende, forvirrede rot, og er istand til å gjøre et godt og riktig valg. Sa jeg forresten at vi planlegger å kvitte oss med fasttelefonene i samme slengen. Det planlegger vi, og det gjør ikke jobben så mye lettere.

Altså har jeg en liten jobb foran meg. Jeg har en strategi også. Dessverre kan jeg ikke si stort om tallene, men jeg skal se om ikke jeg kan si noe som er delvis fornuftig allikevel.

Take care.

New look and more

About time to make a change to this blog. I was a bit bored with the old lock, and there was to much manual stuff in there. So I just wiped everything and started anew with one of the standard templates.

In other news, I am now "certified" as a HSE person. In Norway, the management in every company are obliged by law to participate in a HSE course that lasts one day. Of course, the motivation and energy in search seminars that are mandatory could be so-so, but I think the course was quite ok, considering the circumstances. And I actually learned a few things.

I am still waiting for the N900 review by my coworker, maybe I just have to get one myself. But first I shall check out the Apple slate that the whole world belive will be on display 27. January...

And finally, a tiny piece in Norwegian: Hvorfor i all verden er det sånn at fjortiser som blogger om helt trivielle ting kan tjene en årslønn på blogg og ha titusenvis av lesere, mens jeg som skriver om skikkelig superseriøse ting enda ikke har fått en eneste utbetaling fra google adSense, etter å ha hatt adSense på bloggen min et par år minst! Ok, jeg er ikke så dum, jeg bare later som. Men det står masse spennende nerdestuff rundt her altså...

Ali, ali, ut å være sjåfør!