Å velge en telefoniavtale - II

Loddene er kastet. Nå har jeg invitert de mest relevante leverandørene til møte.

Når jeg snakker med dem vil de selvsagt selge inn "høykompleksitets" løsninger og trådløse bedrifter og web-baserte sentralbord. Men vi trenger ikke noe av det der, og det forsøker jeg å fortelle dem. Når man ringer en forsker er det som regel fordi man trenger å snakke med den forskeren. Det er ikke så relevant med en ringegruppe hvor man automatisk kobles videre til neste mann. Det kan selvsagt skje at det er nyttig, men antagelig skjer det i 1 av 1000 tilfeller eller der omkring, så vi kjøper ikke en løsning basert på det. Og sentralbordet har vi satt ut til noen som er flinke med den slags, så det trenger vi heller ikke.

Nei, det viktige for oss er hva det koster å snakke med folk og hva det koster å bruke datatrafikk. Og det har jeg fortalt dem at jeg vil pushe dem på. Spesielt mot utlandet. Hva koster det å ringe hjem; ringe til kollega som er i samme by, men i utlandet; eller ringe hjemmefra og ut. Og hva koster det å henge på facebook på torvet i San Francisco? Det er sånt som er viktig for oss. Kan man for eksempel få en sms for hver 1000-lapp som går på data-takstameteret? Det ville være svært nyttig. De store mobilregningene kommer nemlig når noen har gått litt bananas i utlandet, ofte uten å være ordentlig klar over det selv til og med.

Selvsagt skal vi regne på vanlige ting også, men der er det tross alt så lite som skiller de forskjellige leverandørene, at det blir mindre interessant. Men jeg skal uansett bruke litt tid den kommende uka på å finregne og skrive ned våre behov i litt detalj. Og torsdag 4 februar kommer de for å gjøre seg lekre. Jeg håper de ikke kommer med keiserens nye drakt, for det er veldig lett å gjennomskue!

Take care.

Å velge en telefoniavtale

Er det et marked som er rotete, forvirrende, og manipulerende, så er det telefonimarkedet. Simula Research Laboratory har gjennom 3 år hatt Ventelo som leverandør på mobiltelefoni og bredbånd, men har nå sagt opp avtalen for å fristilles til å forhandle en ny avtale. Innen 10 mars må vi derfor ha funnet en ny leverandør, ellers står vi uten telefoni—ikke akkurat en ønsket situasjon.

Vi er i den heldige situasjonen at vi er Uninett medlemmer. Uninett har nylig kjørt en omfattende anbudsprosess som endte opp med at det ble inngått tre rammeavtaler innenfor telefoniområdet. Vi kan nå velge blant disse tre avtalene, men må først gjennomføre en begrenset minikonkurranse. Og hva møter meg? Først en gjeng med selgere som forsøker å gjøre seg lekre. Kjedelig, men kanskje nødvendig. For det neste som møter meg er tall. Mange tall. De som kjenner meg vet at jeg ikke har store problemer med tall; snarere tvert imot. Men når tallene skal kombineres med størrelser som langt på vei er ukjente, og som vi heller ikke har gode modeller for å estimere, da blir det rotete det hele. Og manipulerende. For en avtale kan innholde noen veldig lave tall. Ja vel, det er som regel på bekostning av noen andre mye større tall. Oppstartskost, minuttkost, til fast, til mobil, til mobil i naboens nett og til mobil i fetterens nett, og til fasttelefoner i Tyskland. Eller til noen som spiller sjakk.

Hvor mange av mine venner spiller sjakk? Hvor ofte ringer min kollega. Ringer hun ofte og kort, ofte og lenge, sjeldent og lenge, eller bare passe lenge passe ofte? Og hva med alle de andre? Alt dette må estimeres, og så må det kombineres med alle de andre tallene, og så kan vi få frem en pris. Og så kan vi legge til datatrafikk og SMS og MMS, og konferansetelefoni til utland og innland. Da har vi forhåpentligvis trengt oss forbi det manipulerende, forvirrede rot, og er istand til å gjøre et godt og riktig valg. Sa jeg forresten at vi planlegger å kvitte oss med fasttelefonene i samme slengen. Det planlegger vi, og det gjør ikke jobben så mye lettere.

Altså har jeg en liten jobb foran meg. Jeg har en strategi også. Dessverre kan jeg ikke si stort om tallene, men jeg skal se om ikke jeg kan si noe som er delvis fornuftig allikevel.

Take care.

New look and more

About time to make a change to this blog. I was a bit bored with the old lock, and there was to much manual stuff in there. So I just wiped everything and started anew with one of the standard templates.

In other news, I am now "certified" as a HSE person. In Norway, the management in every company are obliged by law to participate in a HSE course that lasts one day. Of course, the motivation and energy in search seminars that are mandatory could be so-so, but I think the course was quite ok, considering the circumstances. And I actually learned a few things.

I am still waiting for the N900 review by my coworker, maybe I just have to get one myself. But first I shall check out the Apple slate that the whole world belive will be on display 27. January...

And finally, a tiny piece in Norwegian: Hvorfor i all verden er det sånn at fjortiser som blogger om helt trivielle ting kan tjene en årslønn på blogg og ha titusenvis av lesere, mens jeg som skriver om skikkelig superseriøse ting enda ikke har fått en eneste utbetaling fra google adSense, etter å ha hatt adSense på bloggen min et par år minst! Ok, jeg er ikke så dum, jeg bare later som. Men det står masse spennende nerdestuff rundt her altså...

Ali, ali, ut å være sjåfør!