Ved kontoret for ekstern finansiering får man være beredt på uventede svinger. Er man ikke det, er man ikke på rett sted. De ventede svingene, eller ihvertfall ønskede, skal man også være klar for. Og denne uken bød på begge deler.
Da status ble gjort opp for noen uker siden noterte jeg at Simula er opptatt med ikke mindre enn 9 forskjellige søknader til kall 8 i ICT programmet i fp7. Av disse skulle vi koordinere fem selv, mens vi skulle være med på ytterligere fire til. Nå ser tallene annerledes ut. Først fant det ene konsortiumet ut at søknaden de hadde lyst til å sende inn ikke passer så godt med kaller allikevel. Dermed trakk de inn årene foreløpig. Prosjektet er imidlertid godt, og gruppen har lyst til å gjennomføre, så vi får ha øynene åpne for andre penger. Men så kom det en uventet sving - enda et prosjekt valgte å legge på røret. Her har gruppen kjørt seg opp i et litt kjedelig hjørne; ideen er god, men andre anvendelser må til for å passe med kallet. Nye partnere kommer inn for å få passende anvendelser, men i praksis ender man opp med bare to land. Det er med folk fra et land til, men disse er knyttet til den opprinnelige anvendelse som ikke passer så godt med kallet. Vi forsøker noen dager, via forskjellige kanaler å finne en parter som kan bli en nødvendig bro mellom områdene, men lykkes ikke helt med det. Koordinator tar da den helt riktige og voksne besluttningen det er å si at nok er nok. Uventet, og kjedelig, men sånt må man være klar for. Timene anvendt til prosjektet går på den nyttige lærekontoen.
En annen uventet sving i planene var at noe en avdelingsleder trodde var ett prosjekt viste seg å være to! Og jeg var bare kjent med det ene prosjektet. Dermed ble det noen flere møter, deltagelse på enda en mail-liste, og mer kommunikasjon å forholde seg til. Dette prosjektet er vi heldigvis bare med på, så det krever ikke alt for mye oppmerksomhet fra meg. I tillegg adresseres et av FET områdene, som er spennende (og nytt for meg). Mer å lære, så det er bare å holde seg fast mens opplæringstoget svinser seg frem. Og prøve å komme med gode råd på veien.
Enda et prosjekt vi bare skulle være med på ble satt en stopper for av undertegnede litt tidligere, fordi forskerne som skulle være med virket litt lunkene. Og så er det et prosjekt vi ikke har hørt noe mere fra, så vi tror kanskje det også et droppet (enda en gjenninnsending). Så da står vi igjen med tre prosjektet vi skal koordinere, og deltakelse i fire (eller kanskje fem avhengig av gjenninnsendingen i forrige setning). Ikke helt som jeg trodde for litt siden altså, men allikevel helt naturlig. Det blir spennende å se hva status er når vi kommer til 17 januar.
På den hyggelige siden fikk vi fra en annen finansieringskilde beskjed om at to prosjekter vil få tilsammen omtrent 25mill over de neste fire årene. (Kilde og prosjekter unevnt foreløpig siden informasjonen ikke er helt offentlig enda). Veldig gøy. Og jeg måtte plutselig forestå en blomstersermoni. Du så lite trent jeg er på den slags. Selv med nedskrevet tale gikk det mye dårligere enn jeg kunne ønske meg. Men det viktige var å sette fokus på de som lykkes med å skaffe penger - og det fikk vi gjort.
Uka som kommer blir igjen spennende og krevende. Først en tur til Brussel for å snakke med Project Officer innenfor Future Networks. Jeg reiser sammen med koordinator for den ene prosjektsøknaden vi koordinerer. Det blir første gang jeg besøker hovedstedet for det jeg driver med for tiden, det er litt spennende i seg selv. Jeg har en mistanke om at det ikke blir min siste tur dit.
Fra tirsdag til torsdag skal jeg være i Graz, for ny workshop sammen med Pera for å jobbe ut en god ide for et prosjekt innenfor læring og teknologi. Dette er en søknad jeg selv koordinerer så det blir veldig spennende. Faktisk vet jeg enda ikke helt hvem som dukker opp der, noe som sier meg at kommunikasjon er utfordrende. Jeg trenger å lære mer om det, og finne gode rutiner for å sikre at informasjon flyter godt når man er langt fra hverandre. Det er noe å tenke på gjennom uken.
