New look and more

About time to make a change to this blog. I was a bit bored with the old lock, and there was to much manual stuff in there. So I just wiped everything and started anew with one of the standard templates.

In other news, I am now "certified" as a HSE person. In Norway, the management in every company are obliged by law to participate in a HSE course that lasts one day. Of course, the motivation and energy in search seminars that are mandatory could be so-so, but I think the course was quite ok, considering the circumstances. And I actually learned a few things.

I am still waiting for the N900 review by my coworker, maybe I just have to get one myself. But first I shall check out the Apple slate that the whole world belive will be on display 27. January...

And finally, a tiny piece in Norwegian: Hvorfor i all verden er det sånn at fjortiser som blogger om helt trivielle ting kan tjene en årslønn på blogg og ha titusenvis av lesere, mens jeg som skriver om skikkelig superseriøse ting enda ikke har fått en eneste utbetaling fra google adSense, etter å ha hatt adSense på bloggen min et par år minst! Ok, jeg er ikke så dum, jeg bare later som. Men det står masse spennende nerdestuff rundt her altså...

Ali, ali, ut å være sjåfør!

Truffet av en bil!

For all my faithful english readers. This is about the crach I had today. On my motorcycle. And I keep it in Norwegian this time. Sorry. You can just learn Norwegian, though. Right.

På vei hjem fra jobb i dag skjedde det som ikke skal skje. Jeg ble truffet. Truffet ganske så brutalt. Rett bakfra. Litt bakgrunns-informasjon er nok på sin plass. Jeg kjører motorsykkel. Og som alle andre motorsyklister liker jeg veldig dårlig at noen
får lyst til å kjøre i meg. Det kan nemlig gjøre vondt. Veldig vondt. Vondt for sykkelen, og vondt for meg. En sykkel skal kjøres når det er vår, den skal kjøres når det er sommer, og den skal kjøres når det er høst. Den skal ikke stå på verkstedet. Når den får vondt må den på verkstedet. Derfor liker vi veldig dårlig at den får vondt.
Og så var det føreren da. Han får også vondt. Ryggen verker, er øm og er stiv. Han får slenge innpå noen piller som legen har gitt. Så får han ta en tur på røntgenstua. Der sier de forhåpentligvis at alt er bra. Men om det skulle bli plager i etterkant er det fint å ha noen papirer å vise frem, om at man ble undersøkt. Forsikringsselskapene vil nok like det.

Nå lurer du veldig på hva som egentlig skjedde. Denne syklisten er for lite EBS. Det var det som skjedde. Hadde han vært skikkelig EBS hadde han nok kjørt på det grøde lyset. Men han var rolig idag, var på vei hjem fra jobb. Solen skinte, det var vakkert vær å kjøre i, og han stresset ikke. Utover Mosseveien. Der hvor Ljabruveien tar av er det et lyskryss. Han kjører her hver dag, så han vet det. Før han kommer til lyskrysset møter han noen blinkende oransje lys. De blinker ikke hver dag, bare av og til. Og idag gjør de det. Lyskrysset like der fremme, rundt svingen, er i ferd med å skifte fra grønt til rødt. Han bremser. På høyre side av veien står det noen fotgjengere. De vil over, og har trykket på knappen. Motorsyklisten gløtter i speilet, ingen der, bremser greit raskt ned, og stopper. Beina settes i bakken. Da hviner det, før det smeller, før han ligger der. Hva skjedde, tenker han. Setter seg fortumlet opp, ser på sykkelen som ligger slengt. Glass rundt omkring. En bil veldig nær. En fin bil er det, men ikke nå lengre. Sykkelen var også fin, men ikke nå lengre den heller. Ikke starter den engang. Og skjermen bak og setedelen er ødelagt. Er hele sykkelen blitt skjev? Det kan se sånn ut, men det gjenstår å se. Og hva med han bilføreren da? Så han ikke lyset? Nei, han gjorde vist ikke det. Han så noe annet, eller satt i andre tanker og så ingen ting. Han så ihvertfall ikke den sinna Hornet'en som sto der, med en not-EBS som tar seg bryet med å stoppe for rødt lys, oppå. Sånt kan skje en vakker vår dag.

Så nå sitter jeg her da. Sykkelen er satt på verkstedet. Der har de vår-kjør med vår-puss av syklene til alle de som er alt for sent ute. 3-4uker sa han, det vil det minst ta før han kan begynne på min. Så der ryker April. Kanskje litt av Mai også. Ikke rart sykkelen er lei seg, den vil jo være der ute på veien. Der det skjer. Ikke stå inne i en mørk garasje.

Mens sykkelen står inne skal nok jeg skaffe seg ryggskinne. Det hadde jeg nemling ikke. Jeg hadde ryggsekk med en Macbook Pro oppi, men det er dumt å la den være ryggskinne for mange ganger. Kanskje oppgradere forsikringen litt også, det var vist ikke noe veihjelp med der. Og så må jeg vel ringe med forsikringsselskapet og mase om oppgjør, sende regninger for bilberging, konsultasjoner og medisiner. Og håpe at alt går glatt. Tross alt sto jeg stille på rødt lys, så det skulle være enkelt for dem dette. Håper jeg.

Det var dagens historie. Jeg får komme tilbake til saken når jeg vet noe mer. Om sykkelen som står der i den mørke garasjen. Om forsikringen. Om skrotten min, om den er like hel og fin, bare den får slappet av litt. Og om bilisten, stakkars, som fikk ødelagt sin fine bil. En spesiell bil var det. Jeg kan ikke si mye om den, det blir alt for identifiserende. I guttedagene var det en slags drømmebil det der, bare synd at jeg skulle stifte bekjentskap med den på nært hold på den måten. Men jeg er jo ikke noen guttunge lengre heller, og tross alt var det bare et bur. Som alle andre bur.

Bye bye, Valla

I følge aftenposten har Valla trukket seg som LO leder. Det er en trist dag for norsk presse og kringkasting, for Hallo i uken og Nytt på nytt, og mange, mange andre som kommer til å savne den mest mandige LO lederen vi har hatt på lang, lang tid.

Alle vi andre? Tja, vi bryr oss kanskje ikke så mye. Ihvertfall vi som ikke er medlemmer. Men alle ledere der ut: Behandle dine medarbeidere rettferdig og riktig. Ikke vals over dem. De må merke at du bryr deg om dem og deres meninger. Så kan du til slutt være sjef og bestemme. Og aner jeg hva Yssen/Valla saken egentlig handler om? Nei, jeg har ikke fulgt med så mye...

Vi elsker ministere med gode matteegenskaper!

Festministeren, eller idrettsminister som han kalles for anledningen, Trond Giske uttaler i Aftenposten følgende etter Petter Northugs rykk i ski-vm:

Det som skjedde var helt mirakuløst, Petter fikk jo 80 meters forsprang på 50 meter. Det er ikke så verst å være trønder på en slik dag.

Mirakuløst er nok helt riktig ord - Selv den godeste Einstein ville ha problemer med å forklaret et rykk på 80 meter i løpet av en distanse på 50 meter, gitt at konkurrentene ikke beveget seg bakover. Gratulerer Giske.

Og gratulerer til de norske gutta i VM selvsagt. Jeg aner ikke noe om deres ferdigheter i matematikk, men gå på ski kan de ihvertfall. Og det er alt vi forventer fra den kanten.

Ikke min oppgave, men noe må da lagres...

For de som ikke aner hva nam er, og heller ikke kjører mc, les videre eller gå et annet sted. Av og til faller noen utsagn i baren som bare bør tas vare på. Jeg er vel kjent med at dette er en oppgave som egentlig tilligger andre, og jeg er stort sett bare en lurker i baren. Men allikevel, følgende utsagn må jeg bare lagre. Noen (Herr Bang) spør i en tråd (sitat):

Hvor ble de av alle sammen, alle de gamle heltene?

Gikk de hjem?

Hvorpå "mac" svarer følgende bevingede ord:

Det hviskes fortsatt om heltedåder og bragder, om DoD'eres overdådige treff i De Dype Skoger, om DAMN og 900 cc bæplukkere og ovloV, om buddhister fra Flatlands, fartsmonstre fra Finland og besøkende brødre fra Sveariket med uendelige powernaps etter tusener av mil forkledt som arkeolog på italiensk stål. Det ryktes om en velformet hekk innpakket i italiensk skinn som nesten forårsaket en ulykke, en figur med raket skalle, bukkeskjegg og balluminium, en annen med seilersko som motorsykkelstøvler. Det mumles om brorskap, dårskap, barskap og farskap. Om telt og hotellrom, om Baren(tm), om Bjørnepalasset, om Grava, om EBS(tm) og EBB(tm). Om MacAllan og Aass. Om slosskamper med laservåpen, Jägermeister og gocarts. Om vinterlagring av Ducatier i blokkleiligheter, om scottoilere og katter.

Noen gikk sin vei, noen ble, og noen gikk og kom tilbake igjen. Og nye kom til - alle på to hjul, på evig jakt etter neste sving, neste bakketopp, neste vannhull. På nye sykler og på gamle sykler. I bunnløs vinterdepresjon og på jakt etter våren.

Sånn kan de sies. Snart kommer våren, og vi kan atter plukke frem redskapen folkens. Jeg føler snøen smelter allerede.